arvinge

Substantiv

arvinge

  1. den som ärver, den som tar emot arv

Synonymer

arvtagare, efterträdare

Översättningar
  • bokmål: arving m
  • engelska: heir (en), inheritor (en)
  • fornsvenska: ærvinge m
  • franska: héritier (fr) m héritière (fr) f
  • nynorska: arving m
  • polska: spadkobierca (pl)
  • ryska: наследник (ru) m
  • spanska: heredero (es) m heredera (es) f
  • tyska: Erbe (de) m, Erbin (de) f